Via Ferrata Loen med Hege Bøkko

Norge har en fantastisk natur, men nordmenn har ikke vært så flinke til å utnytte seg av det vi har i vårt landstrakte land. Ikke før Corona kom. 

Sommeren 2020 ble året alle skulle på Norgesferie og endelig fikk vi øynene opp for hvor vakkert landet vårt er.

Nå tok jeg alle under èn kam, så det stemmer ikke helt. Personlig har jeg alltid vært glad i å være ute i naturen, men siden jeg har vært aktiv skøyteløper har jeg ikke hatt muligheten til å utforske så mye. Nå som skøytene er lagt på hyllen, kan jeg utforske naturen enda mer.

I sommer ble jeg invitert sammen med noen venninner til vakre Stryn.

En av mine beste venninner har familie derifra, og eier derfor et flott naust helt nede ved Innviksfjoden.

Min første venninnetur, hvor jeg kunne kose meg med vin, gå fjellturer og ikke være redd for å skade meg.. Deilig å slippe og tenke konsekvenser for alt man gjør, når man er pensjonert idrettsutøver;)

Skal man ta utgangspunkt i instagram så virket det som at ”alle” var innom Stryn og Loen i sommer – og jeg var intet unntak og skal ta dere med på turene vi gikk. Men først må vi en kjapp tur innom Jølster.

På vei til Stryn besøkte jeg ei venninne i Jølster. Jeg så på kartet og fant ut at jeg skulle kjøre forbi denne plassen og da var det perfekt å høre med min venninne om hun var hjemme.

Det var hun og sporty som vi er, tok vi hver vår unge på ryggen og gikk opp på en topp i Jølster som heter Hamnanova.

En veldig fin kveldstur for oss, som passer for de aller fleste. En utedo var plassert på toppen og det var en fantastisk utsikt.

Dette er en forholdsvis enkel tur, som passer for de aller fleste i alle aldre.

Dette ligger midt i mellom Stryn og Loen, et sted som heter Oppheim. Man kan kjøre ganske langt opp i bakken og parkere på en parkeringsplass.

Derfra er det godt merket og man kan se opp mot den fine setra som ligger i fjellsiden – som er målet for turen.

Stien er fin og det er motbakke hele veien opp til toppen. Tar man seg noen pustepauser underveis er jeg sikker på at dette er en tur som de aller fleste klarer å gjennomføre.

Utsikten fra Rakksetra er fantastisk, og med de søte små husene som soler seg i glansen utover de vakre Tindene i fjellheimen er det et perfekt sted å nyte en medbrakt lunsj og kaffe.

Vi hadde heldigvis booket klatreutstyr og guide en måned i forveien og værgudene var virkelig med oss.

Turen startet med at vi måtte gå en times tid, med ganske bratt motbakke før vi kom oss opp i fjellet.

I en liten fjellside, forklarte guidene oss hvordan vi skulle klatre og oppføre oss i fjellet på vei opp, og de fortalte oss om de ulike vanskelighetsgradene vi ville møte på i fjellveggen.

Det er flere kategorier hvor A er enklest og D vanskeligst, samt et kort valgfritt parti med E.

Det er borret inn jernstiger i fjellveggen med wire til å tråkke/holde seg i. Wiren er festet med bolter på behagelige avstander hvor man må klippe en og en karabinkrok over til neste steg når man forflytter seg oppover fjellsiden.

Med andre ord så er man godt sikret og det er godt tilrettelagt. Dette er en tur man må være litt forberedt til fysisk, da man er på tur i over 6 timer. Man må ha litt styrke i armer og bein, samt at utholdenheten kan beherske en tur over så mange timer.

Samtidig tror jeg at veldig mange klarer å gjennomføre denne turen, og er man i tvil – så velger man heller de letteste rutene oppover fjellveggen.

Jeg har alltid hatt litt høydeskrekk og den fikk virkelig satt seg på prøve noen ganger. Når man nærmer seg toppen, må man over en hengebru på 120m. Dette er ikke fysisk krevende, men det verste jeg gjorde på hele turen, da jeg ikke var veldig komfortabel med å se rett ned gjennom gitteret jeg gikk på.

På andre siden av hengebruen var det laget til ”verdens fineste rasteplass” hvor vi spiste lunsj. Jeg fikk også tatt noen fine bilder av de fantastiske produktene til Tind of Norway som ble rammet inn av tinder dekket av snø.

Når man nærmer seg toppen kan man velge E partiet. Guidene sa at det var ca 5 av 120 personer som gikk på guidet tur som gjennomførte det partiet om dagen.

Idrettsmenneske som jeg er, kunne jeg ikke være noe dårligere enn dem. Det var et veldig krevende parti både fysisk og mentalt – men for en mestringsfølelse jeg fikk av å klatre meg oppover og gjennomføre det partiet. Det var gøy!!

På toppen, etter vell gjennomført Via Ferrata, spiste vi en deilig middag på den kule restauranten før vi tok Skyliften ned igjen til Loen.

Via Ferrata anbefales på det sterkeste og det er noe av det kuleste jeg har gjort!!